Stortorget i Växjö

I løpet av høsten 2022 gjør Växjö kommune flere mindre jordarbeider innenfor Stortorget, blant annet for strømledninger og for et nytt, stabilt underlag for det store juletreet. Museiarkeologi sydost, en del av Kalmar fylkesmuseum, følger arbeidet, utnytter funn og dokumenterer sporene fra gamlebyen som kommer frem i lyset. På torget er det blant annet rester av middelalderens Växjö, noe som gjør området veldig spennende. Følg det spennende arbeidet i vårt historiekart, som inneholder interaktive kart med bilder, filmer og tekster.

Historiekart om arkeologisk undersøkelse ved Stortorget i Växjö (arcgis.com)

Med katedralen som sentrum vokste byen Växjö i løpet av middelalderen. Gjennom de arkeologiske undersøkelsene som ble utført ved Domkirkesenteret er det nå mye kjent om den østlige delen av gamlebyen. Mye mindre er kjent om den vestlige delen av byen, rundt nåværende Stortorget. Dette var distriktet der kjøpmenn og håndverkere bodde med husholdningene sine.

Stortorget er et av få steder i Växjö hvor det fortsatt er store, sammenhengende kulturlag fra den gamle byen bevart under jorden. Alt gravearbeid som utføres innenfor torget gjøres derfor med bistand fra en arkeolog.

 

Den 27. juli 1658 ble trebyen Växjö med sine trange gater og uregelmessige kvartaler rammet av en ødeleggende brann. Byen hadde da trolig sett lik ut siden middelalderen. En knapp måned etter brannen ble det tegnet kart med en helt ny byplan. Dette kartet viser bygningene i den gamle byen, men også planen for hvordan den nye rutenettbyen med rette gater vil se ut. Byplanen fra 1658 la grunnlaget for all videre utvikling i Växjö sentrum.

På kartet fra 1658 kan man se at det på stedet for dagens plass var jordblokker med bebyggelse på begge sider av en gate. Byens gamle torg var lite og besto egentlig av en utvidelse av den sørlige delen av den nåværende Kronobergsgatan. Kartet viser også de nye rektangulære blokkene som ble bygget innenfor Stortorget etter bybrannen på begge sider av den nå utvidede gaten.

Etter hvert trengte byen et større torg og det lille torgområdet i den sørlige delen av Kronobergsgatan ble gradvis utvidet. På et bykart fra 783 kan man se at de fikk en litt større firkant (bokstaven O på kartet) og at rådhuset lå på sørsiden av det nye torget. Innenfor det som i dag er Stortorgets søndre del lå også sysselmannsembetene og et fengsel.

I 1799 led byen en ny brann. Etter brannen ble plassen utvidet til å omfatte det som i dag er Stortorgets søndre del. En siste større bybrann skjedde i 1843. De valgte da å ikke bygge opp bygningen innenfor den nordlige delen av dagens torg. I stedet ble dagens åpne torg skapt med sysselmannsboligen storslått plassert på plassens nordlige side.

Men under overflaten av plassen ligger restene av de ulike generasjonene av bygninger som har eksistert på stedet.