Ofte stilte spørsmål med svar om arkeologi

En arkeologisk utgravning handler i stor grad om å dokumentere, beskrive og bestemme tidspunkt og rester etter menneskelig aktivitet som fant sted før 1850. Det kan dreie seg om spor etter bygninger, dyrking, handel og graver.

Når funne levninger er dokumentert og undersøkt og eventuelle funn er samlet inn, gjør arkeologene en tolkning av hvordan det de fant henger likt for å forstå hvordan et sted ble brukt en stund. Som oftest graver man ned gjennom de øverste jordlagene med maskin, eller for hånd, til laget som er bevart uten påvirkning av moderne aktivitet.

Når synlige levninger blir funnet, dokumenteres de, hvoretter arkeologen fortsetter å arbeide seg ned gjennom de ulike jordlagene som hver kan inneholde spor og rester etter aktiviteter fra ulike tider. Funnene som er funnet i de ulike varehusene legges i spesielle funnposer som er nøye forsynt med informasjon om hvor de er funnet. Til sammen utgjør dokumentasjonen av stedet, levningene og funnene materialet som så danner grunnlaget for arkeologenes tolkninger av en lokalitet.

Det er alltid Fylkesnemnda som fatter vedtak om arkeologiske undersøkelser og når de skal finne sted. Hvert fylke har sitt eget fylkesnemnd. I fylkene der vi hovedsakelig jobber, er det Kalmar og Kronoberg fylkesnemnde som fatter vedtak. Det er også fylkesnemnda som bestemmer hvem eller hvilken organisasjon som får i oppdrag å gjennomføre en arkeologisk undersøkelse.

Kostnaden for den arkeologiske undersøkelsen varierer med størrelse og type bedrift. Det er alltid fylkesnemnda som avgjør kostnaden for den arkeologiske undersøkelsen, selv om entreprenøren fremmer kostnadsforslag. Oppdragsgiver av arbeidet, dvs. den som skal utføre arbeidsbedriften, er også ansvarlig for å betale kostnaden. Finner du derimot et tidligere ukjent fornminne, tar fylkesnemnda vedtak om hvem som skal betale. Da kan det hende at staten i stedet må ta kostnaden.

Arkeologiske undersøkelser er oppdrag som fylkesnemnda har vedtatt. De må utføres av kvalifisert og opplært personell. Noen ganger holder vi imidlertid åpne visninger med prøvegraving for publikum og skoler. Hold gjerne øye med annonser om slike anledninger i museets arrangementskalender og i våre sosiale medier.

Dette er nok et av de vanligste spørsmålene vi får som arkeologer. Svaret er verken flintbiter eller gull. Ingen graver eller gamle skip heller. Våre undersøkelser er basert på en rekke konkrete spørsmål som vi formulerer før gravingen starter. Hver arkeologisk undersøkelse har en plan som sier hvordan vi skal grave og hvilke spørsmål vi håper å kunne svare på ved hjelp av utgravningen.

Funnene som er funnet under en arkeologisk utgraving tas vanligvis med til museet, hvor de sorteres, renses, fotograferes og registreres i museets funndatabase. For ikke å ødelegge gjenstandene etter at de er tatt opp av bakken, må noen av gjenstandene, spesielt de av metall, sendes til konservering. Når gjenstandene er bevart og rapporten er publisert, legges gjenstandene i museets magasin. Noen ganger er gjenstandene utstilt på museet i våre utstillinger.

Kalmar fylkesmuseum har i dag 3-400 000 gjenstander fordelt på 44 000 inventarnummer i sine samlinger. Har du spørsmål om våre samlinger? Ta gjerne kontakt med en av våre ansatte på Samlingsenheten.

Riksantikvaren beskriver fornminner som sporer menneskelig aktivitet. Et fornminne kan med andre ord være for eksempel boplasser, graver, kulturlager i byer eller på landsbygda, torp, møllerester, kullmøller og tjæredaler, levninger i skogsmark som rydningsrøyser, fossil dyrkbar mark. , skipsrester, reiste steiner, helleristninger mm. Kulturmiljøloven sier hva som er et fornminne og hvilke regler som gjelder for vern og bevaring av disse.

Fortidsminner er fredet etter kulturmiljøloven dersom de er tilført ved «eldre tiders bruk og er varig forlatt». Dersom relikvien antas å være tilført, eller ved skipsvrak senket, i 1850 eller senere, regnes ikke dette som en fornminne.

Nei. Alle fornminner er fredet etter kulturmiljøloven og krever dermed Fylkesnemndas tillatelse til å forstyrre, tildekke, grave ut eller fjerne.

Nei. Det er forbudt i henhold til svensk lov å bruke en metalldetektor uten tillatelse fra länsstyrelsen. For hobbyvirksomhet gis det kun tillatelse for begrensede områder angitt på kart og aldri i forbindelse med fornminner. Ta kontakt med fylkesnemnda i ditt fylke for mer informasjon.

Har du funnet noe du tror er et fornfunn eller et fornminne, må du melde fra til fylkesnemnda i det fylket det er funnet. Kommer du over et ukjent fornminne i forbindelse med gravearbeider, skal arbeidet stanses umiddelbart og meldes til fylkesnemnda.

Den som finner et fortidsminne får ingen penger – men du vil bidra til å øke vår felles kunnskap om eldre tider. For oldfunn kan man av og til få slaglønn, eller såkalt innløsning i visse spesielle tilfeller. Riksantikvaren avgjør slike saker ut fra om funnet er helt eller delvis laget av edelt metall, kobber, bronse eller annen legering med kobber, eller om funnet kan ha vært en del av et såkalt depot- eller offerfunn. Dette betyr et funn som ble satt sammen med vilje.

Riksantikvarens database Fornsök gir grunnleggende informasjon om alle registrerte fornminner i Sverige. Der kan du søke etter fornminner via et digitalt kart eller i ditt område.