Kirkegårder og kirkegårder
Fylkesmuseets bygningsantikvarer deltar i vedlikehold og oppussing av kirkens kulturarv på vegne av ...
Les merSkjærgård
Kulturmiljø – kulturarv – er ord som passer godt til øygruppen. Men det er en kulturarv som raskt forsvinner i sitt immaterielle aspekt.
Den fysiske kulturarven har imidlertid et stort potensial for å bevares. Bygningene, havnene og jordbrukslandskapet er høyt verdsatt av mange mennesker som ser verdien av å ta vare på dem, både av følelsesmessige årsaker og på grunn av deres økonomiske verdi. For å skape et bedre kunnskapsgrunnlag har det regionale kulturmiljøvernet, det vil si fylkesnemnda og fylkesmuseet, gjennomført en helhetlig kartlegging av skjærgårdens miljøer. Formålet med inventaret har vært å få mer detaljert informasjon om øyenes eldre bygningsmasse og jordbrukslandskap, som igjen kan legges til grunn for ulike kulturhistoriske hensyn. Det omfatter vedtak om vern, økonomisk støtte og stell av tettstedet og jordbrukslandskapet. Materialet vil også kunne brukes i utviklingsprosjekter, rådgivning og ulike former for informasjonsinnsats, og det skal bidra til å utforme et kulturmiljøprogram spesielt for øygruppen.
En levende skjærgård
Det viktigste vernespørsmålet kulturmiljøvernet i skjærgården står overfor er hvordan en bosatt befolkning kan gis muligheter til å arbeide og tjene til livets opphold der hele året. Visjonen er en levende skjærgård med et godt etablert kulturlandskap og nøye ivaretatt eldre bebyggelse. Med å bo menes både at folk skal kunne leve og tjene til livets opphold i skjærgården, men også at skjærgården skal kunne brukes til rekreasjon. Virksomheter og bygg må derfor få vokse i nye former på premissene til de eksisterende.
Bygningsregisteret
Registeret er tilgjengelig via bebyggelseregistret.raa.se. Riksantikvaren i Stockholm har ansvar for utvikling og teknisk forvaltning av registeret, mens Fylkesmuseet i Kalmar har ansvar for det kulturhistoriske innholdet i skjærgårdsinventaret. Registeret har vært i drift siden 1998 og fylles fortløpende på med informasjon om bygninger fra hele landet. Følgende øyer er nå tilgjengelig i bygningsregisteret:
Västervik kommune: Björkholmen, Ekö, Flatholmen, Gärdsholmen, Hersö, Horsö, Idö, Järsö, Koholmen, Lilla Rätö, Lilla Järö, Ljusterö, Loftahammars-Hultö, Långö, Långö (Lilla Rätö 1: 2), Lång)ö (Västrum, Norra Långholmen, Nävelsö, Skälö, Spårö, Stora Järö, Stora Kalvö, Stora Rätö, Stora Trollholmen, Sundsholmen, Tallholmen, Torrö (vid Hasselö), Torrö (vid Malmö), Vidö, Vinökalv, Västrums-Hultö, Värmansö, Värs , Äskeskär , Örnholmen
Oskarshamn kommune: Boskär, Hamnö, Hunö, Marsö, Skavdö, Stora Bergö, Strupö, Upplångö, Vinö, Älö, Ävrö, Örö
Mönsterås kommune: Björnö, Dämman, Gårö, Herrholmen, Lövö, Oknö, Vallö.
Inventeringen ble utført i 1996-2003, i første omgang i regi av Fylkesnemnda og deretter av Kalmar fylkesmuseum, men med bevilgning fra Fylkesnemnda.
Västerviks museum deltok da deler av Västerviks skjærgård ble inventarisert. Inventararbeidet ble rapportert på flere ulike måter; her på Kalmar fylkesmuseums hjemmeside, i Kalmar fylkesmuseums årbok 2003, i form av spesielle «øyreportasjer», gjennom informasjonsmøter og samtaler. Det viktige er at resultatene spres bredt og blir tilgjengelige for alle. Øyrapportene er et forsøk på å samle all tilgjengelig kunnskap om hver øys kulturhistoriske utvikling i en kortfattet historie. Dette er supplert med en enkel historisk beskrivelse av bosetningen på øya, en kort kommentar vedrørende dagens situasjon og avsluttes med en litteraturliste for de som ønsker å lese mer. Øyrapportene er skrevet av antikvar Agneta Ericsson.
Dokument
Mönsterås kommune
Gårö og Tokö med Skeppsholmen (pdf)
Oskarshamn kommune
Västervik kommune
Malmöarna (nord og sør) med Skeppsholmen (pdf)
Rågö med Sorsö, Kalvö, Skärbäcksholmen og Stora Trollholmen (pdf)
