Klapphuset i Kalmar
Skandinavias kanskje eneste klapphus
Det er ikke helt dekket, men Klapphuset på det som kalles Kattrumpan i Kalmar omtales vanligvis som det eneste bevarte i Skandinavia. Denne typen vaskerier eller klesplater var vanlig i byene tidlig på 1900-tallet, men forsvant én etter én da rennende vann ble vanlig i hjemmene og da vaskemaskiner etter hvert ble en del av hverdagen.
I 1857 bestemte byens styrende organ at det skulle bygges et klapphus som tilfluktsrom for de som vasket. Kanskje hadde mennene sett sine mødres eller tjeneres røde hender og hovne ledd etter det harde arbeidet i kaldt vann og med sterk vind fra Kalmarsund. Lenge før det moderne synet på arbeidsmiljø og ergonomiske arbeidsstillinger, er det bemerkelsesverdig at det nettopp ble referert til det usunne og utsatte arbeidsmiljøet da beslutningen ble tatt. I Kalmar var det på det meste fire klaffhus og det første ble bygget på Kattrumpan fordi vannet der var rennende og ikke så dypt som mange andre steder. Klapphuset vi ser i dag erstattet det originale en gang mellom 1902 og 1906.
På 1960- og 1970-tallet ble klapphuset truet med riving. Gunnel Forsberg Warringer, antikvar ved Kalmar fylkesmuseum og Bengt D Silfverstrand, lokal kunstner, startet aksjonsgruppen Sällskapet Klapphuskåren med mål om å redde bygget. Med oppmerksomhet i både fjernsyn og nasjonal presse, med innsamling av penger og med støtte fra lokal opinion, lyktes de. Klapphuset ble erklært bygningsminne i 1983 og er i dag en åpenbar og umistelig del av byens kulturarv. Kalmar kommune er fortsatt eier.
Genial konstruksjon
Klapphuset er 7 x 17 meter, bygget på påler i vannet og knyttet til land med brygge. Pelene støtter husets vegger ca en meter over vannflaten. Inne i bygget flyter en flåte som kan nås fra en trapp ved inngangen. Trappen er festet til byggets terskel med hengsler som endrer trappens posisjon avhengig av vannstanden og dermed kan følge flåtens bevegelser. Ved bassenget midt på flåten står tønner som du kan stå i, nedsenket i vannet men uten å bli våt. Klappeplass heter det og det var derfra klesvasken ble klappet med en treklapp. Det er dette arbeidstrinnet som har gitt huset navnet. Med den nedsenkede tønnen ble arbeidsstillingen bedre for de som vasker fordi du kom nærmere vannoverflaten uten å ligge på knærne.
Så vasket de
Da du gikk til Klapphuset var en stor del av det tunge arbeidet allerede gjort. Tekstilene hadde blitt dynket i kaldt vann og brus. Tøyet ble deretter lagt i en balje med varmt vann og såpe hvor det ble gnidd mot vaskebrettet. Neste steg var å koke tøyet i en kjele med vaskemiddel, ofte ble det brukt hjemmekokt lut. Det varme, våte tøyet ble lagt i de tomme vaskekarene eller i en skittentøyskurv. Deretter ble alt fraktet til klappehuset for skylling, klapping og utvasking.
Arbeidsplass og møteplass
Kalmar by leide klapphuset til en bestyrer som skulle sørge for at vedtektene for virksomheten ble fulgt og ta seg av enkelte gjøremål. Mellom 1914 og 1950 var leietakerne først fru Emma Valter (1914-21) og deretter i en lengre periode hennes datter, frøken Helfrid Walter (1921-1950). Overbetjenten tok gebyr til de som brukte klapphuset. I 1914 kostet det fire öre per fat i opptil tre timers tid, det dobbelte i seks timer og 17 öre for alt over seks timer. Til gjengjeld ville overbetjenten blant annet holde døren lukket hvis ingen «banket», holde flåten ren, bryte opp isen om vinteren, vedlikeholde tønnene og sørge for at tepper og altfor skitne pakker ikke ble vasket. inne i klappehuset men utenfor. Du forstår at det kunne bli diskusjoner om hvordan reglene ble fulgt, akkurat som i dagens vaskerier i bygårder! På 1920-tallet endret rekkefølgen seg; de reserverte forskjellige dager for forskjellige typer vask, nettopp for at de ikke skulle skitne til vannet for hverandre. Mandager og tirsdager var dedikert til hvit tøy og grov tøy var tillatt de andre dagene. Klapphuset fungerte i mange år som en viktig arbeidsplass for kvinner, både for de som vasket for andre og for kvinner som tok seg av egen klesvask.
Klapphuset fylte også en sosial funksjon hvor man kunne dele nyheter, hjelpe hverandre og sosialisere. I en periode på 1930-tallet ble det også et populært samlingssted for ungdom som hadde med seg musikkinstrumenter og dannet et «klapphuskapell» som spilte musikk om sommeren og tidligere høstkvelder til glede for de som ville danse og å misnøyen til dem som mislikte måten de unge omgås på.
Selv på 1950- og 1960-tallet var klapphuset relativt hyppig brukt og var åpent mandag til lørdag. Leietaker var Hjalmar Rosengren. Nå tok de ikke lenger betalt for tid i tønnen, men per plagg. De siste 40 årene har bruken av klappbrett gått ned. Men vaskingen av hovedsakelig filletepper har fortsatt og det er fortsatt i dag de som alltid vasker filleteppene sine i foldehuset og hevder at det brakke Kalmarsundsvannet er med på å bevare fargene spesielt godt.
År: 2019
Plassering: Kalmar, Kalmar kommune
Ansvarlig bygningsantikvitetsforhandler: Liselotte Jumme
Klient: Magasinet Byggnadskultur
