Funnet

Vraket av Kronan utgjør et såkalt lukket funn. Med lukkede funn menes samtidig nedleggelse av en rekke gjenstander på samme sted. Det sies da at gjenstandene til sammen danner en funksjonell helhet. Et lukket funn, bestående av flere funn funnet på ett og samme sted, kan bidra med mye mer informasjon enn enkeltfunn funnet på ulike steder, gjennom funnkonteksten – konteksten. Objektenes iboende informasjon får en helt ny verdi, selv om de tidligere ble møtt i ulike sammenhenger. Så langt er nærmere 35.000 gjenstander funnet fra Kronan. 95 % av skrogområdet er gravd ut.

Utgravingssesongene 1982-83 viste seg å være det som skulle vise seg å være den største skatten av preget gull som noen gang er laget i vårt land. Dypt i vraket, blant restene av en knust trekasse, ble det funnet 255 gullmynter og flere sølv- og kobbermynter. Blant myntene var også andre gjenstander som navigasjonsinstrumenter, verktøy, en knust glassflaske og en gullring. Myntene er preget i perioden sent på 1400-tallet til synkeåret 1676.

Stedene for preging varierer veldig. Steder som Kairo, Sevilla, Reval (nå Tallinn), Aleppo i Syria og Gümüşhane i Tyrkia er representert blant myntene. Den faktiske verdien av gullmyntene er beregnet til 550 riksdaler. Dette tilsvarer cirka en tredjedel av landsadmiralens årslønn. Den store verdien av myntskatten er imidlertid egentlig den historiske.

Gullmynter var et relativt uvanlig betalingsmiddel i Sverige på 1600-tallet. Kronemyntene har også stor geografisk og tidsmessig spredning. Dette kan bety at skatten allerede på 1600-tallet utgjorde en myntsamling eller formuessymbol. Noe tyder på at skatten kan ha tilhørt fungerende admiral Lorentz Creutz. For å synliggjøre de store klasseforskjellene som rådet i datidens samfunn, kan det nevnes at en vanlig daglønnsarbeider ville ha måttet jobbe 10-20 år for å tjene sammen til skattens verdi. Dette kan sammenlignes med riksadmiralens tredje årslønn. Det bør i denne sammenhengen huskes at senioroffiserer ofte ble gjort personlig ansvarlige for materielle tap i marinen. Bøtene som skyldneren ble ilagt, vil kunne utgjøre svært høye beløp. De fleste gullmyntene i kronens skatt er såkalte dukater. Denne internasjonale gullmynten ble introdusert i Sverige i 1654. Dukatens fine vekt var 3,39 gram. I kroneskatten er det både enkelt-, dobbelt- og ti dukater. Mynter og mynttelling varierte mye i løpet av 1600-tallet. Avgiftens verdi er beregnet til 297 dukater = 550 riksdaler = 14 300 mark km (kobbermynter) = 3 575 daler km = 1 191 daler 21 1/3 öre sm (sølvmynter), basert på 1 daler sm = 3 daler km, 32 öre på hver daler, 8 öre på hver jord.

Noen prissammenligninger:

km = kobbermynt

1 dagsverk = 24 öre - 1 daler 16 öre k m.

1 tynn laks (litt over 125 l) = 60 daler km.

1 tynn biff = 21 daler km (svinet var dyrere!).

1 tynn rug (ca. 150 l) = 5-8 daler km.

1 tynn hvete = 15 daler km (hvete var uvanlig i Sverige på denne tiden).

1 aln enklere stoff = 8 daler k m.

1 aln fløyel = 24 daler k m.

1 par lapphansker = 18 öre k m.

1 tynnøl (125 l) = 20-25 daler k m.

1 bok (huspostilla) = 25 daler 16 öre k m.

Porto Stockholm - Vadstena = 9 öre km per parti (13 gram).

En annen gullmyntskatt ble funnet på vrakstedet sommeren 2000 da et område av Kronans trosdekk ble undersøkt. Blant mengder knuste gjenstander ble 46 gulldukater funnet godt samlet, noe som tyder på at de opprinnelig lå i en form for container. Flertallet av myntene er fra De forente Nederlandene og det tysk-romerske riket. De ble truffet mellom årene 1559 og 1675. Eieren av myntene er ukjent, men han må søkes blant den høyere kommandoen om bord på skipet. Skatten er den fjerde største gullmyntskatten som finnes i Sverige.

Sølvmynten skatter

Sommeren 1989 ble den største sølvmyntskatten som noen gang er funnet i svensk farvann avslørt. I underkant av 1000 mynter, det eldste slaget i Gelderland i Nederland i løpet av 1520-årene, var godt samlet på nedre dekk. Somrene 2005 og 2006 ble sølvavgiften fra 1989 langt overskredet. Til sammen er det funnet over 20 000 sølvmynter med en totalvekt på 60 kg i to kister. 2005-containeren, en flettet kurvkiste, viste seg å inneholde en sølvmyntskatt på 6500 sølvmynter, hvorav ca 6200 4 ørreter, alle preget i 1675 med klostermester Daniel Faxells monogram. Andre mynter besto av rundt 200 sentraleuropeiske land- og Thaler-mynter fra 1620-årene og noen kobbermynter. Vekten av avgiften utgjør 27 kg. Rundt 600 messing- og sølvknapper samt eksklusive klær ble også funnet i kurvkisten. Det er sannsynlig at myntene er ment som en håndkasserer for mesteren. Under normale omstendigheter ble det utbetalt lønn på land. Det faktum at et tinnfat med konstituert admiral Lorentz Creutz og hans kone Elsa Duvalls initialer ble funnet ved siden av skatten, tyder på at myntene også kan ha tilhørt Creutz.

Rett ved siden av en 36-punds kanon fra nedre dekk ble en skarlagensrød uniformslignende jakke funnet i 1991. På tidspunktet for funnet var deler av eierens skjelett igjen i jakken. De bevarte skjelettdelene viser at mannen var relativt liten av vekst. Funnet er interessant hovedsakelig på grunn av jakkens høye grad av bevaring og de uniformslignende egenskapene som finnes på ermene. Jakken har trolig tilhørt en person av høy rang.

På denne tiden fantes det ingen standardisert uniform i den svenske marinen. Det kommer først hundre år senere. Til tross for dette er det tverrstriper nederst på ermene. Disse uniforme egenskapene er unike for denne epoken. Siden det ikke finnes noe sammenligningsmateriale, er det foreløpig vanskelig å tolke jakkens opprinnelse og betydning. Kanskje kan ytterligere funn fra kronen kaste lys over dette mysteriet. Det er bevart en spesifikk oversikt over hva kapteinen på admiralskipet Svärdet, Olof Nortman, hadde med seg for klær om bord og mistet da skipet sank timer etter Kronan. Han hadde "to kapper, en paifrakk, en regnfrakk, en ny ulveskinnsfrakk, et par ulveskinnshansker, to luer, tolv skjerf, tretten par ull, røde garn og trådstrømper, et par silke strømper". Kronen holdt allmuen - altså de enkle mannskapene - med klær under tjenesten. Det var imidlertid ikke snakk om noen form for uniform. Et «båtmannsantrekk» besto av jakke og shorts. På et tidspunkt, gjerne på vinteren, fikk mannskapet en skjorte, et par lange sokker og et par sko. Imidlertid fulgte ingen hodeplagg med! Jakken og buksene var av blått tøy, sokkene av ull og skoene av smørskinn. Rester av dette enkle plagget blir nå gravd fram på vrakstedet. Allmuen besto av båtmenn og skyttere. Båtmennene seilte skipet og skytterne håndterte kanonene - kanonene. Sverige var på den tiden delt inn i 3 regimenter med til sammen 17 kompanier av båtmenn og geværmenn.

Trompeten som ble funnet på Kronans mellomdekk er en sofistikert orkestertrompet laget i Nürnberg i 1654 av instrumentmaker Michael Nagel. Musikkareologer er overrasket over funnet fordi man neppe ville forvente å finne et slikt instrument på et krigsskip. Trompeter til seremoniell bruk var mye lettere å lage. Funnet viser at Kronen som admiralskip og marinens stolthet hadde en spesiell status.

Det er funnet flere musikkinstrumenter på vrakstedet til Kronan. Rester av tre fioliner og en viola da gamba – et cellolignende instrument – danner interessante strengeinstrumenter om bord. I tillegg er det gravd ut en tromme og fragmenter av en annen mulig trompet. Musikkinstrumenter kan også omfatte andre toneskapende gjenstander som skipsklokken og båtsmannens tønne som ble berget fra vraket. Nøyaktig hvem som handlet med instrumentene som ble funnet er vanskelig å si. Det var både trompetister og trommeslagere om bord. Det mest sannsynlige er imidlertid at de mer avanserte instrumentene tilhørte noen av de høyere kommandoene om bord og ble brukt til privat bruk. En tragisk historie med en musikalsk sammenheng er Ram-familiens skjebne. Trompetisten Sven Olofsson Ram og hans to sønner, trompetisten Olof Svensson Ram og puckspilleren Hans Svensson Ram døde alle da kronen gikk under.

I grenseområdet mellom det laveste av de tre kanondekkene og det underliggende kabeldekket ble det funnet to intakte timeglass under utgravningene. Funnet var mildt sagt uventet da området for det meste besto av knust materiale. Grunnen til at timeglassene ble bevart var at de havnet i en lomme med seilduk og tau og dermed "pakket". På oppdagelsestidspunktet var den originale finkornede sanden fortsatt i glasset. Det minste av de to timeglassene er trolig et såkalt kubbeglass som ble brukt ved beregning av skipets fart.

Timeglass ble brukt til å måle tid. Ofte var det tre glass om bord. To større som var beregnet på vakttjenesten som var delt opp i firetimers skift, og en mindre som ble brukt til såkalt logging. Under loggingen ble skipets fart målt ved å kaste en sektorformet treplate festet til et tau med knuter (knuter) i vannet. Etter 30 sekunder ble loggen tatt inn og antall knop på linjen som gikk ut ble talt opp. Hastigheten kan da angis i knop.

Et av de første funnene som ble funnet på vrakstedet var et skap. Den ble gravd ut i akterenden av vraket der skipets offiserer hadde sitt kvarter. Skapet er 42 cm langt, 29 cm høyt og består av ni skuffer. Før funnet ble åpnet etter berging ble det tatt røntgen. Røntgenbildet viste flere av gjenstandene inne i skapet. Ved hjelp av informasjonen som bildet ga, kunne konservatorene åpne skapet på en passende måte.

Skapskapet inneholdt ikke mindre enn 54 gjenstander. Navigasjonsinstrumenter som et solur, kompass, en linjal og en gradskive ble funnet. Det var også pipeskraper, mynter, penner, verktøy og bestikk. Kabinettet tilhørte helt sikkert en av offiserene ved kronen. De aller fleste av skipets mannskap hadde betydelig færre gjenstander om bord. I sekken deres var det kanskje en skje, et krus, noen mynter og verktøy. Funn av krittpiper viser at tobakksbruken var utbredt. I pausene fikk mannskapene "supa" - dvs. røyke - tobakken sin i krittpiper laget av brent leire på et spesielt sted i skipet. Bruken av brann om bord var svært begrenset på grunn av brannfaren.

I 1987 ble det funnet en 155 cm høy og 60 kg tung treskulptur som tilhørte kronens ytre dekorasjon. På funntidspunktet sto både jernspiker og malingsrester igjen på den imponerende figuren. Da skulpturen ble berget, fløt den på vannoverflaten. Etter 311 år på bunnen av Østersjøen var den fortsatt ikke under vann. Skulpturen som viser en mann iført romersk krigerdrakt er trolig pfalz-kongen Karl X Gustav. Fotstillingen isk kontrapost, den buede nesen, den plommekronede hjelmen og den betydelige magen, er alle attributter som tilhører en mann med stor kraft og høy posisjon. Viktigheten av å skildre den autokratiske kongen ved Guds nåde var en like naturlig og åpenbar manifestasjon på denne tiden. I et større perspektiv må hele skipet Kronan ses som en manifestasjon av makt og idealer. Kronen er derfor både en krigsmaskin og et palass innredet i samsvar med tidens stilideal, barokken.

Skipets utsmykninger hadde som oppgave å utdanne og lære betrakteren om dyder og idealer. Etter all sannsynlighet hadde alle de større kapitalskipene og spesielt kongeskipene - dvs. skipene oppkalt etter nasjonalregaliene (Kronan, Äpplet, Nyckeln, Svärdet, Scepter / Spiran) og andre kongelige attributter - omfattende allegoriske dekorasjoner. Selv om kongeskipet Vasa er et lysende unntak, er det i dag få betongrester bevart av skipsdekorasjonen fra 1600-tallet. Kronens dekorasjoner skiller seg også fra Vasas, hovedsakelig med hensyn til høy grad av bevaring og en annen fargeskala. Kronens skulpturer var trolig mer forgylt enn Vasa, som ser ut til å ha vært malt i mer naturalistiske farger. Funnene av innvendige skulpturenheter på opprinnelig plassering i admiralens hytte på Kronans øvre dekk og i befalsrommet på mellomdekket 1983-85, var av avgjørende betydning for forståelsen av forliset og vrakets tilstand. Skulpturene ble gravd ut i sin opprinnelige posisjon, til tross for at jernspikrene som spikret dem til skuddene for lengst hadde rustet bort. Dette indikerer at skipssiden har hvilet i flat stilling siden forliset. Dette gjør igjen at den underliggende, utvendige dekorasjonen trolig presses inn i den oksygenfrie breleiren under skrogsiden. De gode mulighetene for å rekonstruere skipets opprinnelige utsmykning mot skipssiden, utgjør et arkeologisk motiv for en fremtidig berging av den bevarte babord side. Etter all sannsynlighet lurer en kunsthistorisk skatt i dypet av Østersjøen.

Allerede et tiår etter kronens forlis ble ikke mindre enn 60 av skipets 110-114 bronsekanoner berget. Arbeidet ble utført ved hjelp av dykkerklokke. Arbeidet skjedde etter initiativ fra sjefen for marinen, generaladmiral Hans Wachtmeister, som selv deltok i slaget der kronen omkom. Siden oppdagelsen i 1980 har 44 kanoner blitt berget. 11 er funnet utenfor vrakstedet, de øvrige innenfor skrogområdet. 40% av de bergede kanonene er såkalte trofeer, altså krigsbytte tatt fra fienden, andre svenske. Den eldste kanonen som er funnet hittil er støpt i 1514, den yngste i 1661. Det letteste stykket veier ca 300 kg, det tyngste nesten 5 tonn. På bildet er en 30 punds bronsekanon berget i samarbeid med Kystvakten. Kanonen viste seg å være støpt i Wien i 1627 og er trolig et bytte fra trettiårskrigen (1618-48).

Størrelsen på Kronans kanoner varierer mellom 3 og 36 pund. Antall pounds er relatert til vekten av kulen i skålpund, som på dette tidspunktet utgjorde omtrent 420 gram. Av stabilitetshensyn ble de letteste kanonene plassert på toppen av skipet, mens de ekstremt tunge kanonene sto midtskips på bunnen av de tre sammenhengende batteridekkene. Du kunne skyte litt over 2 km med de største brikkene. Brannhastigheten skal ikke ha vært høyere enn 6-8 skudd/time, på grunn av den sterke varmeutviklingen i bronsestøpen. For å senke temperaturen i varene ble kanonene fylt med vann og fuktet saueskinn lagt på baksiden. Det tok flere mann å håndtere de større kanonene. Det skal ha vært et svært ugjestmildt miljø på kanondekkene på grunn av støyen og den kraftige røyken som datidens svartkrutt utviklet.

Av kronen gjenstår i underkant av 2/3 av babords skipsside fra akter akter. Den sammenhengende skrogdelen er ca 40 x 20 meter. Babord side er flat mot bunnen, i samme posisjon som skipet kantret. Tusenvis på tusener av gjenstander hviler mot innsiden av skroget. Omtrent 35 meter VSV rundt det sentrale vrakstedet ligger en 22 x 8 meter stor ødelagt del av skipets styrbord side. Kronen kan deles inn i syv dekk. Øverst i hekken er førerhusdekket (ca. 10 meter langt), deretter følger nedover rampedekket (ca. 20 meter langt), øvre, mellom- og underdekk, kabeldekk og nederst hulrommet, hvor utgravninger fra de siste årene er lokalisert. På samme nivå som rampedekket, men i fremre del av skipet lå bakdekket.

Undervannsbilde av en hodeskalle.

Kronen hviler på en jevn sandbunn. Da vraket ble funnet ble store deler av det skadde vraket sendt over. Omtrent tjue kanoner ble imidlertid funnet overfladisk liggende på sanden i og utenfor vraket. Hovedsakelig tre faktorer er årsaken til at vraket ble brutt ned. Eksplosjonen som gikk forut for forliset, sand- og vannerosjon samt menneskelige skader som industrifiske og minefeiing. Den lyse bunnen og mangelen på både vegetasjon og forurensning i havet, bidrar til at sikten på vrakstedet er ekstremt god. Over 25 meter i beste fall! De gode siktforholdene letter dokumentasjonsarbeidet på bunnen. Både video- og stillbildekameraer kan brukes. I den vestlige delen av vrakstedet stikker de sparsomme restene av styrbord side 1-2 meter over bunnen. Styrbord side ble revet fra hverandre av den oppadgående trykkbølgen i forbindelse med eksplosjonen. I sør har skipet håndtert den konsekvens at frontpartiet mangler. Mot nord stikker det massive akterpartiet rundt 4 meter over bunnen. Den solide hekken er, som resten av skroget, laget av massiv eik.

I det brakke vannet i Østersjøen kan ikke den vedødeleggende skipsormen Teredo Navalis eksistere. Derfor er forholdene ekstremt gode for bevaring av tre og annet organisk materiale. Bunnsedimentet på vrakstedet består av en tykk morene og breleire under et overfladisk lag med sand. Den fine, oksygenfrie leiren bevarer både organisk og uorganisk materiale innebygd i den.