Undersøkelser

Fra et forskningsperspektiv er kunnskapen om eksakt tidspunkt for forliset det som hever den såkalte kildeverdien!

Den store mengden informasjon som vraket av Kronen frigjør, skaper rike betingelser for forskning på en rekke områder. Kunnskapen om det nøyaktige tidspunktet for forliset, midt på dagen, 1. juni 1676, hever den såkalte kildeverdien og dermed informasjonsverdien til vrakets funnmateriale. En stor fordel er variasjonsrikdommen med hensyn til ulike materialer, varierende bruksområder og gjenstandenes varierende sosiale og geografiske opphav. Til dags dato har nesten 35 000 gjenstander blitt berget fra kronen.

Det rike innholdet i apotekskrinet som ble berget fra Kronan i 2001, som er vist på bildet, er et av funnene som er gjenstand for inngående forskning.

En viktig del av en arkeologisk undersøkelse er bevaring av informasjon. Det er viktig å kunne ta vare på det bergede materialet på en skikkelig måte. En beredskap for deponering av funnene med lang omtanke må planlegges før selve utgravningene gjennomføres.

Allerede ved eksponeringen på bunnen skal det tas hensyn til den påfølgende konserveringen. Alt arbeid som kan gjøres under bedre forhold, unngås i bunnen. For det første er det viktig å unngå risiko for mekanisk slitasje og unødvendig kontakt med nedbrytende faktorer som sollys og oksygen i luften.

Umiddelbart etter berging registreres hver gjenstand hvor blant annet stedet noteres. Funnet får et nummer, det måles, tegnes og fotograferes. Den legges så i et kar med sjøvann uten unødvendig kontakt med lys og oksygen. For å spare mest mulig informasjon blir funnene først renset når de er brakt inn i konserveringslaboratoriet i land, hvor konservatorer tar seg av gjenstandene. I forbindelse med rengjøringen tas det også prøver for analyse. Det tas da hensiktsmessige bevaringstiltak avhengig av gjenstandens tilstand og materiale. Tre- og lærgjenstander legges i en løsning av vann og polyetylenglykol (PEG) - en vannløselig voks - for impregnering. PEG erstatter vannet som har trengt inn i tre- og skinnobjektene i bunnen, og muliggjør en påfølgende frysetørking uten at den opprinnelige cellestrukturen i objektet kollapser. Frysetørking er en sublimeringsprosess som utføres i et vakuumkammer (se bilde) som er koblet til en vakuumpumpe med en mellomkondensator. Gjenstandene fryses til ca -40 C, før konserveringsprosessen starter der vannet i gjenstandene frigjøres i form av iskrystaller. Prosessen tar normalt 2-8 uker avhengig av varens volum. Tekstiler bevares ved forsiktig flytende rengjøring. Materialet fikseres deretter før tørking. I noen tilfeller kan tekstilgjenstander også behandles med frysetørking.

Etter avsluttet konservering er det av største betydning at gjenstanden oppbevares på forsvarlig måte. Faktorer som stabilt og riktig nivå av fuktighet, lys og temperatur er avgjørende for at gjenstandene skal unngå å bli ødelagt under lagring.

Osteologi (lat. os = bein) er navnet på vitenskapen som omhandler læren om skjelettets bein. Den store tragedien som utspilte seg utenfor Öland i 1676 er i dag en stor vitenskapelig ressurs. Skjelettmaterialet som kastes under utgravningene kan fortelle mye om kostvaner, kroppshøyde, sykdommer osv. til datidens «mellomfetter». At dødsfallet skjedde omtrent samtidig for alle de omkomne er av stor betydning, da det øker kildeverdien til materialet. De osteologiske analysetypene er forskjellige. Med såkalt diettanalyse kan du se om en person spiste protein fra land eller sjø. I skjelettene kan du se spor etter ulike sykdommer og vurdere kroppslengde. Tennene kan gi informasjon om for eksempel kariesanfall. Rundt 200 kg dyrebein er også funnet fra vraket. Knoklene er rester av proviant, hovedsakelig oppskåret kjøtt fra storfekjøtt, sau og gris.

Kronens «befolkning» tilsvarer størrelsen på en mellomstor svensk by på midten av 1600-tallet (Sveriges befolkning inkludert den finske delen av landet) utgjorde mellom 1,5 og 2 millioner på denne tiden). Det var bare menn om bord, fordi kvinner ikke fikk oppholde seg om bord under såkalte sjøtog, det vil si en flåte som skulle til krig.

Mannskapet er et tverrsnitt av datidens mannlige befolkning i landet. Alderen varierer fra tolv år gamle skipsgutter til sekstifem år gamle styrmenn. Det var hjemløse sammen med representanter for landets adel. Mennene kom fra steder som Öland, Åland og Västerbotten. Av de rundt 800 besetningsmedlemmene som omkom, fløt i underkant av 200 i land på østlige Öland. Disse ble lagt i massegraver på Stenåsa og Hulterstad kirkegårder. Minst 600 mann ble igjen i dypet. Mer enn 600 kilo menneskeskjelettrester er så langt funnet under utgravningene av kronen. Foreløpige resultater viser at materialet omfatter levninger av trolig mer enn 200 individer. De fleste levningene er fra menn i alderen 20-35 år. Det er ikke registrert rester av kvinner. Resultatene fra beregningene av kroppslengde hos de voksne mennene viser stor variasjon. Kroppslengden har variert mellom 156 og 182 cm med en gjennomsnittsverdi på 171 cm.