Museets historie
Kalmar fylkesmuseum har sitt utspring i Kalmar fylkes fornminneforening, som ble stiftet i 1871. Foreningen etablerte seg i Kalmar slott, noe som gjorde slottet til et viktig reisemål for publikum og skoler i området. Samlingene var opprinnelig fokusert på forhistorie og folkekunst, men de utvidet seg snart til også å omfatte høystatus- og håndverkssamlinger.
Allerede i en tidlig fase begynte museet i regi av Riksantikvaren å engasjere seg i regional kulturminnevern, som omfattet bevaring av fornminner, kirker, middelalderbyer og tettsteder. Fra 1927 mottok museet også statlige tilskudd til dette oppdraget. Etter å ha opprettholdt en stabil stab på rundt fem og et årlig besøk på omtrent 30 000 besøkende i nesten 100 år, gjennomgikk virksomheten betydelig ekspansjon på 1960-tallet og fremover.
Viktige milepæler
Her kan du lese om noen av de store begivenhetene i Kalmar fylkesmuseums historie.
- I 2020 innebar koronapandemien en omfattende digital transformasjon slik at museet nå tilbyr både direktesendte og innspilte foredrag samt podcasten Museimagasinet.
- I 2019 avsluttet Kalmar fylkesmuseum sin virksomhet på Eketorp slott
- I 2015 startet bedriftsforskerskolen Grasca
- I 2012 ble museets nye gjenstandsmagasin innviet i den tidligere Volvo-fabrikken.
- I 2009 ble et utviklingssenter for kulturmiljøpedagogikk etablert i samarbeid med det svenske kommunalförbundet.
- I 2002 overtok fylkesmuseet driften av Eketorps slott på Öland fra Riksantikvaren.
- I 2000 kom Stiftelsen Wimmerströmska gården i Västervik til.
- I 1997 initierte museet "Salvestaden" i vollgraven på slottet (stengt i 2007).
- I 1995 overtok Kalmar kommune driften ved Kalmar slott.
- I 1984 ble Jenny Nyströms og Curt Stoopendahls stiftelse lagt til.
- I 1987 fikk museet nye etterlengtede utstillings- og kontorlokaler i tidligere Ångkvarnen på Kvarnholmen i Kalmar.
- I 1981 ble det tatt en strategisk beslutning om å ta ansvar for de marinarkeologiske undersøkelsene ved kongeskipet Kronan.
- I 1977 ble museet omgjort til en stiftelse med Kalmar fylkes lokalhistoriske forening, Region Kalmar og Kalmar kommune som oppdragsgivere.
Historien til fylkesmuseumsbygningen
Kalmar Dampmølles historie starter i 1847 da fire gründere fra Kalmar grunnla et dampverk i en eldre bygning i nabolaget. Senere overtok empirebyggeren Johan Jeansson virksomheten og utvidet den ved å inkludere nybygg i hele blokken. Ved sin død i 1896 var Kalmar Ångkvarn blitt Skandinavias største privateide mølle. Hans sønn, John, fortsatte utvidelsen. I 1898 bygde han Sveriges første rismølle og importerte ris fra Burma. Blant de mange produktene kan nevnes hvetemelet Kalmar vapen, Victoria walsmjöl, Kalmar rugsikting, Kalmar husholdningsris og Svea havregryn. Storhetstiden varte til tidlig på 1950-tallet da endrede spisevaner og økt konkurranse førte til nedleggelsen i 1957.
Nåværende fylkesmuseumsbygning ble oppført i 1932 i fem etasjer som kornmagasin for Kalmar Ångkvarn. Byarkitekt J. Fred Olson tegnet bygget i 1930-1931 med krenelleringer og det hele. Da en brann i 1935 ødela den opprinnelige møllen i den eldste delen av blokken i nordvest, ble møllemaskineriet flyttet hit i stedet og det enetasjes huset ble bygget, noe som ga det sitt nåværende utseende. Den tidligere møllebygningen ble i stedet brukt som lager.
Etter nedleggelsen av bruket forfalt bygningen inntil Kalmar kommune overtok eierskapet i 1981. Da ervervet kommunen begge møllekvarterene. Senere ble deler av bygningene solgt til to byggefirmaer. Bygningene ble renovert og omgjort til Kalmarsalen (siloen), fylkesmuseum (møllebygningen) og sosialforvaltning (mølla). Sosialadministrasjonen flyttet senere til Malmen og fylkesnemnda flyttet inn i stedet.
Innflyttingen skjedde på slutten av 1980-tallet. Sammen med fylkeskommunen finansierte Kalmar kommune en oppussing og ombygging av den tidligere møllebygningen til fylkesmuseet, som åpnet i sine nye lokaler i juni 1987.
Museumsdirektører gjennom tidene
Her er Kalmar fylkesmuseums forvaltere gjennom tidene.
- Fil. kand. Örjan Molander, museumsdirektør 2010 - aktuell
- Fil. kand. Maria Malmlöf, museumsdirektør 1998-2010
- Fil. kand. (senere Ph.D.) Dag Widholm, museumsdirektør 1984-1997
- Fil. lic. KG Pettersson, museumsdirektør 1973-1983
- Lektor Dagmar Selling, museumsdirektør 1963-1972
- Fil. dr. Manne Hofrén, museumsdirektør 1924-1962
- Foreleser Ernst Hilldorf, museumsdirektør 1914-1929
- Fil. dr. Fabian Julius Baehrendtz, museumsdirektør 1884-1919
- Lektor Herman Horn, museumsdirektør 1878-1884
- Johan Anders Södermark, museumsdirektør 1872-1881